Blyantstreker fra Mari

tanker rundt global helse, friluftsliv, hverdag og annet


Legg igjen en kommentar

Sangen fra dypet av meg?

Dette innlegget er inspirert av EventyrElin, hennes fine innlegg finner du her. Jeg anbefaler at du leser hennes først, før du fortsetter nedover her.

Sangen fra min hjemplass vil for meg alltid være preget av denne låta: 

.

Da jeg var 15 år syns du enten dette var kult, eller du mente det var harry og skulle flytte fra Jessheim så fort du fikk muligheten. Nå blei de fleste av oss, jeg tilhørte siste kategori uttalt men har innsett at jeg kanskje tilhører første kategori nå, på Jessheim ut videregående, men vi gjorde som sagt var og flytta vekk. Selv har jeg vært innom både Trondheim, Hammerfest, Kjøllefjord og Vang i Valdres på ferden. Ikke alle er slike metropoler jeg så for meg som ungdom. Sitat unge Mari: » Oslo er alt for lite, skal jeg flytte til en storby må den være skikkelig svær, som New York eller noe».

Voksne Mari har innsett to ting; 1) hun syns lokalpatriotisme er litt ålreit og syns Jessheim kunne blitt værende som den litt småharryplassen kjent for råning og Diaz, ikke drevet og sullet seg inn i bystatus og slikt, 2) jeg er ikke skapt for storbyer. Punktum. Jeg liker meg på småplasser der det er naturlig at naboen kommer innom og sier hei, eller der ingen låser dørene og der man snakker bredt og ikke bryr seg om det er litt feil å like Diaz.

Sånn, da var det sagt. Jeg flytter ikke tilbake til Jessheim med det første. Det er ikke det samme der, men Biristrand er ikke noen metropol. Kanskje finner jeg en ny lokalrapper å digge også?

Advertisements