Blyantstreker fra Mari

tanker rundt global helse, friluftsliv, hverdag og annet


Legg igjen en kommentar

Sangen fra dypet av meg?

Dette innlegget er inspirert av EventyrElin, hennes fine innlegg finner du her. Jeg anbefaler at du leser hennes først, før du fortsetter nedover her.

Sangen fra min hjemplass vil for meg alltid være preget av denne låta: 

.

Da jeg var 15 år syns du enten dette var kult, eller du mente det var harry og skulle flytte fra Jessheim så fort du fikk muligheten. Nå blei de fleste av oss, jeg tilhørte siste kategori uttalt men har innsett at jeg kanskje tilhører første kategori nå, på Jessheim ut videregående, men vi gjorde som sagt var og flytta vekk. Selv har jeg vært innom både Trondheim, Hammerfest, Kjøllefjord og Vang i Valdres på ferden. Ikke alle er slike metropoler jeg så for meg som ungdom. Sitat unge Mari: » Oslo er alt for lite, skal jeg flytte til en storby må den være skikkelig svær, som New York eller noe».

Voksne Mari har innsett to ting; 1) hun syns lokalpatriotisme er litt ålreit og syns Jessheim kunne blitt værende som den litt småharryplassen kjent for råning og Diaz, ikke drevet og sullet seg inn i bystatus og slikt, 2) jeg er ikke skapt for storbyer. Punktum. Jeg liker meg på småplasser der det er naturlig at naboen kommer innom og sier hei, eller der ingen låser dørene og der man snakker bredt og ikke bryr seg om det er litt feil å like Diaz.

Sånn, da var det sagt. Jeg flytter ikke tilbake til Jessheim med det første. Det er ikke det samme der, men Biristrand er ikke noen metropol. Kanskje finner jeg en ny lokalrapper å digge også?


Legg igjen en kommentar

Hekta på Sofa

Vi (samboern og jeg) ble fascinert av programmet Sofa på Nrk da vi var på hytta i friuka mi. Det er noe som fles absurd med å sitte og se på folk som ser på Tv på Tv. Men de er jo så artige de som er med! Jeg har blitt helt hekta og har fått meg et favorittpar. Jan og Silvia. Så nå håper jeg at mannen og jeg vil ha et slikt forhold når vi kommer på deres alder.  Jeg er klar for mer sofa!

#nrksofa


1 kommentar

Foredrag med Geir Lippestad, samt tankene til en litt sliten lytter

Jeg regner med at Geir Lippestad er et kjent navn for de fleste og ikke trenger noen videre introduksjon, om du føler du trenger det foreslår jeg et google-søk. I kveld var jeg litt delt i om jeg ville dra på foredrag med han på sykehuset. Ikke fordi jeg ikke trodde det ville være interessant, jeg regnet mest med det motsatte, men fordi det er, i det jeg oppfatter som norske kulturelle rammer, litt «uvanlig» å dra på foredrag alene. Jeg regnet med at det ville bli folksomt og at det ville dukke opp noen kjente fjes, men det er ikke det samme som å gå sammen noen. Heldigvis har jeg noen teknikker som funker godt som spark til egen bak. Jeg tenkte å dele de først, for jeg er sikkert ikke den eneste som syns dørstokkmila blir ekstra lang om man må gjøre slike ting alene.

Mine teknikker:
– Nevn tenkte plan til noen som også finner filmen/foredraget/aktiviteten spennende, de vil gi tilbakemeldinger som «åh, det har jeg hørt er bra»/» Det har jeg også lyst til»/»Det hørtes spennende ut», en fin måte å sanke motivasjon på
– Nevn til noen at du tenker å gå, gjerne noen som vil spørre deg dagen etterpå om du gikk. Ytre press hjelper om man skal bryte egne barrierer.
– Finn ut om du vil angre om du ikke gjør det. Får du JA som svar da du spør deg selv er det ikke grunn til å ikke gå.
– Øv! Jeg har øvd mye: Gått på lengre turer alene, dratt på ferie alene, gått på kino alene, gått på resturant alene. Det gir mestringsfølelse og du kan bygge deg opp gradvis (Anbefaler ingen å begynne på resturant alene, da føler du deg litt som hun jenta i amerikansk film, der daten aldri kom…)
– Finn en tilleggsgrunn til å gå ut døra på ca. det tidspunktet du må gå for å rekke arrangementet, er du alt ute av døra er det lettere å gå veien bort.
– Det er lov å snu, blir det for ubehagelig, er det ikke dagen, så snu. Du prøvde! Applaus!

Tilbake til foredraget. Jeg syns Geir Lippestad var givende å høre på. Skulle ønske etikkundervisere jeg har hatt under studiet tidligere hadde fått etikk til å bli like spennende, for da hadde det kanskje vært litt mindre frykt i møte med de etiske dilemmaene i arbeidshverdagen nå. Men bare kanskje. Det var en av tankene som slo meg. Det andre som jeg syns Lippestad fikk veldig godt frem er at det å vite hvor man sto selv, i holdninger, verdier og yrkesetikken, kan bidra til å minske redsel i møte med uventede situasjoner. Han brukte 22/7 og påfølgende dag som eksempel, men det kan egentlig relateres til de fleste yrker der man jobber med mennesker. Selv fant jeg at mye av det han snakket om, om forventninger, menneskeverd, profesjonalitet og verdikommunikasjon var nevnt i et blogginnlegg jeg hadde lest tidligere på dagen. Blogginnlegget er delt på facebook av flere og er skrevet av førskolelærer Birgitte Fjørtoft, du kan lese det ved å klikke på denne linken.

Menneskeverd er det Lippestad hadde størst fokus på, og det passet jo godt med en sal full av helsepersonell og sykehusansatte. Rettssikkerhet, som også er viktig for ham er mer relevant i tilknytningen til saken som gjorde Geir Lippestad til et navn de fleste nordmenn kan. Særlig likte jeg hvordan han satt ord på det å objektivisere et menneske og hvordan han tok seg i å gjøre det. I det du endrer omtalen fra han/hun til det/den, gjør du jo det også mindre likt deg selv, mindre menneskelig. Slik retorikk kan bli farlig om den går for langt, og det er nettopp fremmedgjøring og ummeneskeliggjøring som er noen av de fremste våpnene i krig og konflikt. GJør man motstanderne mindre menneskelige blir det også litt «greiere» å utøve vold mot dem, gjøre de mindre verdt. Det finnes en rekke eksempler på dette, hvor holocaust og folkemordet i Rwanda kanskje er de mest kjente eksemplene.

Videre gikk Lippestad innpå hvorfor det kunne vært farlig å dømme ABB annerledes, f.eks ved å åpne for dødstraff, for hvor skal man da sette grensene for menneskeverdet til en forbryter? Hvilke forbrytere har gjort så forferdelige ting at de ikke fortjener å leve, å få en ny sjanse? Hvor setter man den grensen? Ikke minst hvorfor setter man den grensen? Hvem behandler vi annerledes og hvorfor?

Videre dro han paralleller til innvandringspolitikk, tiggerforbud og et par andre eksempler. Hvor man gjennom ord eller handling gir uttrykk for at noen ikke er ønsket, ikke har samme verdi for samfunnet som de øvrige. Lippestad gir klart signal om at han ikke mener at dette ikke vil gi et bærekraftig samfunn, økonomisk fint på papiret kanskje, men ikke bærekraftig.

Det var mye å ta med seg fra foredraget hans, jeg tror nesten jeg skal komme tilbake til den delen som gikk mer på kommunikasjon senere. Jeg ble i hvertfall nysgjerrig på å lese Lippestads bok, og om jeg gjør det vil det etterhvert komme en omtale på min andre blogg, bokbloggen blyantstreker. blogspot.com.

 


3 kommentarer

Ny by – nye muligheter – Ut på tur!

Siden sist jeg skrev har «Vi»-et jeg er en del av flyttet på seg. Vi bor nå på Gjøvik. Flyttingen var en konsekvens av først ny jobb for meg og så ny jobb for samboer’n. Etter å ha vært ny i jobben, ny i byen og generelt hatt nok med etablering i litt over en måneds tid fikk jeg skrivekløe. I dag var jeg så heldig å ha fri på dagen, jobb med vakter har sine fordeler, og etter litt titting på UT.no for turinspirasjon i min nye by mens jeg ladet iPoden gikk jeg ut. Det var deilig å bare gå. Bytte ut vaktlukt/sykehuslukt med svettelukt, gå beina varme og la hodet hvile til podkasten av Tusvik & Tønne. Jeg har vært aktiv iPod lufter hele turnustida og i Gjøvik ser det ut som det blir mange muligheter til å få gått på seg noen skritt og gjennom noen podkaster og lydbøker.

Et lite bildedryss fra dagens tur:

Skiltet opp til hovdetoppen

På vei mot første høyde

Deler av det som en gang var restaurant med usikt mot mjøsa

En gammel nedbrent resturant. Fint for gatekunst og utsikt

Panoramavegen

Panoramavegen

Grusvei og jorder

Litt mer jorde og litt mindre hus, snart på vei mot nestetopp

Selfie

Lettsvett såkalt selfie av turgåeren

Informasjonsskilt på bergstoppen

Informasjonsskilt er kjekt

Bergstoppen, turistforeningens bokkasse

Hurra! Bergstoppen, og en bok å skrive seg om man vil.

Vakre Mjøsa, med jorder og solskinn

Vakre Mjøsa

Eiketunet

Gamle bygninger ved Eiketunet. På vei ned mot start.

Nærmet seg slutten av turen. Fra Gjøvik Vandrerhjem får man denne utsikten:Utsikten fra Gjøvik Vandrerhjem

Dagens rute, mobilfoto av kartet til UT.no:kart

Jeg er veldig fornøyd med drøye 11 kilometer gått på i underkant av 3 timer, litt bedre kjent i nærområdet er jeg også. Dagens aktivitet gjennomført. Om noen har gode turtips i Gjøvik området tar jeg de gjerne i mot!


Legg igjen en kommentar

Musikk før helga

Jeg har planer om å flere blogginnlegg, men jeg er ikke så strukturert i skrivinga om dagen dermed går det litt sakte. Derfor tenkte jeg å dele mine to av mine favorittsanger for å komme i godt humør, mens kameraet lader og vi pakker for en helg på SUP (Stand-up paddleboard). 

1. Dance Dance Dance (Lykke Li)- Fordi musikkvideoen med Bon Iver (og de øvrige kombinasjonene man finner på youtube) er følelsen av sommer,frihet og all tid i verden. Måten hun synger «dance» på får meg til å smile bare av å tenke på det.

2. Jump (for my love) (Pointer Sisters) – Hva kan jeg si, jeg blir bare i godt humør av denne. Scenen med Hugh Grant i Love Actually der de spiller denne sangen er episk.

Ha en fin helg! 


Legg igjen en kommentar

SUP – notat fra en relativt nyfrelst

Jeg har blitt bitt av basillen! I noe som kan regnes som sport, og jeg mener det fortjener et lite kryss i taket. Jeg har blitt en SUPer. Stående padlebrett ble en del av mitt vokabular for litt over ett år siden. Jeg ble introdusert til denne fantastiske sporten av en veldig engasjert og ivrig beiler, som nå er min kommende ektemann (dæven,det er det rart å skrive!). Jeg tok mine første nølende padle tak i tørrdrakt, på et lite, men kaldt vann i Hammerfest. Det var utrolig gøy!

Jeg har dessverre vært litt for dårlig til å få mobilmilder av meg selv i aksjon, men jeg har da bilder av min kjære, sånn at dere får en liten idé om hva det dreier seg om.

Supbrettet mitt i solskinn

Sup brettet mitt

Mann på stående padlebrett

Min kjære i aksjon

Sånn kan det altså se ut. Om du er nysgjerrig kan du sjekke ut www.sup.no for mer informasjon. Han på bildet skal også begynne med kursing etterhvert, da vil det dukke opp informasjon her.

Jeg kan love at det er avslappende og god trening. Dessuten er det ute og i god vær får man også sol på skrotten. Hva er det ikke å like?


Legg igjen en kommentar

Edinburgh

Det blir nok skikkelige reiseinnlegg etter at ferien er ferdig, men tenkte å gi en bitteliten forsmak fra Edinburgh. I morgen tidlig skal vi avgårde for å vandre langs «Lochs» og gjennom «glens», det gleder jeg meg til. Bildet erogså delt på min nyfødte instagram konto @mari_baa . Jeg kom etter til slutt, så får jeg se om jeg skal arrve telefonen til samboern for å ikke måtte ta opp tableten for å dele på insta.

image